Det er en kis på jobben min som er typ hardcore-arkitekt-mann men som glimter til med sine myke sider iblant. Idag viste han meg James Last platesamlinga si som har fast plass her på kontoret. 80 stk med den mest cheezy tyske cover-artisten du kan tenke deg. Jeg hadde ikke hørt om han, litt fordi jeg er ung, litt fordi jeg ikke har peil. Men nå! Etter å ha gått igjennom bunken med plater med ufattelig støgge cover, fant jeg en favvo: non stop dancing 14. Sjekk jeansvesten, sjekk buksene, sjekk stripene, sjekk pannebåndet! James, I love you.